INTERDIMENSJONAL GEOGRAFI. --------------------------------------------------------------------------------------------- Med romfolk menes vesener som kommer fra en annen planet eller et annet geografisk sted utenfor Jorden på en slik måte at en må krysse verdensrommet. Det er flere vesener på Jorden som står høyere på utviklingsstigen en menneskene. Disse vesener befinner seg i parallelle plan på Jorden, men disse planenes natur er ofte usynlige for hverandre. For å få med det meste av naturen på Jorden må en i tillegg til de 4 dimensjoner som er akseptert av den ortodokse vitenskap (høyde, lengde, bredde og tid) legge til ytterlige 2 dimensjoner nemlig energidimensjonen og mikroidisk fasthet. Mikroidisk fasthet (prubunsisk) går på den uatomalske partikkel mikroiden som er den minste partikkel i universet, og som det i vårt univers finnes 7 hovedgrupper av .På grunn av dette finnes det 7 parallelle fysiske plan på samme geografiske sted. Flere av disse planene er direkte eller indirekte bundet av den samme tidsdimensjon som vår. På kjemisk og kjernefysisk nivå er det ingen interaksjon mellom de forskjellige prubunsiske plan. De er derfor usynlige for hverandre. Ser en på den femte dimensjonen (energidimensjonen) utgjør denne også en koordinat for parallell natur (engonisk). Kommer en høyt nok opp på energidimensjonen, vil partiklene (som egentlig er bølgemønstre) inneholde andre typer polytroner (elementærpartikler) enn de som utgjør ting sett fra vårt fysiske plan (humpnap planet). De vil derfor ikke normalt registreres på våre nåværende måleinstrumenter. Over det fysiske plan på energidimensjonen ligger det vi kaller det eteriske plan. På dette planet kan en skimte det fysiske plan, men de fysiske gjenstander er gjennomsiktig sett fra det eteriske plan. Det eteriske plan vil være lettest å få kontakt med sett fra humpnap da det ligger nærmest det fysiske plan. Over det eteriske plan ligger astralplanet. Dette ligger enda høyere på energidimensjonen. Dess høyere tingene ligger på energidimensjonen dess høyere er tingenes totalfrekvens (eller vibrasjonshastighet). Astralplanet ligger også forskjøvet litt i forhold til den prubunsiske dimensjon, slik at kommunikasjonen mellom dette og det fysiske plan blir enda vanskeligere. Både astralplanet og det eteriske plan er like "fysiske" som det fysiske plan sett fra hyperrommet. Hyperrommet er rommet beskrevet som hvis vi tar med alle dimensjoner. Ved hjelp av visse metoder er det mulig for vesener fra den usynlige del av naturen å bli synlige. Dette er opphav til visse legender og myter om andre vesener. Disse vesener er like virkelige som oss, og er ikke fantasibilder slik mange psykologer vil ha de til å være. Den eneste forskjellen er at de består av andre elementærpartikler med en forskjellig frekvens, og eventuelt mikroidisk fasthet enn våre. Det er slik at selv jordmenneskene består av flere typer engoniske elementærpartikler enn de fysiske. Mennesket har en kropp på hvert engoniske naturplan. Det vil si en eterisk kropp, en astral kropp osv. Når den fysiske kropp dør blir bevisstheten automatisk overført til den kroppen vedkommende har på det engoniske naturplan over. Det er slik at selv om den fysiske kropp er intakt og i full orden kan bevisstheten under visse omstendigheter overføres til det engoniske naturplan over. Personen vil da se og høre denne naturen som er forskjellig fra den fysiske. Dette blir betegnet som hallusinasjoner av den ortodokse psykologi. En kan sammenligne energidimensjonen med skalaen på en radio, hvor den fysiske natur utgjør et område på skalaen som defineres som en stasjon. Over og under denne stasjonen er det andre stasjoner. Stasjoner høyt oppe på skalaen er klarere enn stasjoner lengere nede på grunn av at stasjonene høyt oppe på skalaen inneholder mye mere informasjon grunnet disses høyere frekvens. Kommer en høyt nok opp på i radiospekteret, blir det mulig å overføre program i stereo, og kommer en enda høyere blir fjernsynsoverføringer mulig, noe som ikke er mulig på langbølge da denne har for lav frekvens. På samme måte kan en si at naturen blir mere variert og mangfoldig dess høyere opp på energidimensjonen den ligger. På de høyeste energidimensjoner eksisterer fenomener som ikke forekommer i naturen på de lavere energidimensjoner. Vesener som eventuelt lever i naturplanet under oss vil derfor være mere grove og primitive en vesenene på vårt naturplan, og vesenene som lever i planet over kan være mere sofistikerte og finere (penere) en vesenene i vårt naturplan. Vi har en skala til, nemlig den som utgjør dimensjonen mikroidisk fasthet (prubunsiske dimensjon). På denne skalaen ligger det også naturplan, men disse ligger i linje ut fra vårt plan på samme engoniske nivå. Hvis en ser på disse naturplan ut fra humpnap er mangfoldet i elementer det samme som humpnap men formene på naturen kan være helt forskjellig. Hvis vi går opp når det gjelder engonisk nivå vil vi 90 grader ut fra den høyere natur her ha en tilsvarende skala med tilsvarende mangfoldighetsfaktor, men med et annet forminnhold langs den prubunsiske akse. Det vil også forekomme naturplan i mellomrommene på skalaene via kryssene koordinater. Den fulle oversikt over de forskjellige naturplan på Jorden kan ses på som en kvadratisk flate hvor høyden utgjøres av energidimensjonen (engonisk) og bredden av dimensjonen mikroidisk fasthet (prubunsisk). Naturplanene utgjør runde prikker på denne flaten. Når en betrakter det hele på denne måten er det klart at bare på planeten Jorden kan det eksistere flere tusen naturplan til sammen. Det vil si at vi har bare til nå oppdaget rundt en tusendel av naturen bare på planeten jorden. Under visse omstendigheter kan materie passere fra et naturplan til et annet langs den prubunsiske dimensjon. En slik omstendighet er tordenværspumpen. Tordenværspumpen dannes ved at effekten i en tordensky overstiger en viss kritisk verdi. Det dannes da sterke roterende elektriske og magnetiske felt inne i skypumpen. Det fortelles at det går konstante lyn mellom veggene i den slik skypumpe. Stiger feltstyrken inne i pumpen ytterlig vil en kritisk grense nummer 2 brytes og vi får ITM. Avhengig av de frekvensmessige harmonier inne i skypumpen vil de gjenstander som nå blir virvlet inn i ITM sonen transporteres via hyperrommet til et annet naturplan på den sjette dimensjonskoordinat, eller gjenstandene kan bli transportert langs den fjerde dimensjonskoordinat inn i framtiden. Hvis orgonkraften i skypumpen er tilstrekkelig sterk sammen med de elektriske og magnetiske felter, kan materialet også bli transportert oppover langs den femte dimensjonskoordinat da polytronene kan anta en høyere form (de kan for eksempel miste sine gravitoner). Grunnen til at det av og til kan regne med ukjente dyrearter kan være at en skypumpe på et annet prubunsisk naturplan har suget opp disse og transportert dem til oss via en ITM sone inne i skypumpen. De gjenstander som blir suget opp av våre tordenpumper kan like gjerne havne på andre naturplan. Når en betrakter verdensrommet på det fysiske plan betraktes dette bare utfra humpnap. Betraktet fra andre naturplan vil verdensrommet se annerledes ut. Det eksisterer himmellegemer i humpnap som ikke eksisterer på andre naturplan osv. Det er ikke gitt at andre planeter har naturplan på samme plass på den sjette og den femte dimensjonskoordinat som oss. Det vil si at bare i vårt solsystem kan det være flere planeter enn de vi kan observere fra humphnap. Hvis vi går et trinn unna på den sjette dimensjonskordinat (prubunsiske), kan det hende at noen av de planeter vi kan betrakte på vårt fysiske plan vil forsvinne, og noen planeter som er usynlige for oss vil dukke fram, mens noen planeter er synlig fra begge plan men at landskapet er forskjellig. En planet som ikke har atmosfære i humphnap kan ha det på et annet prubunsisk naturplan. Når det gjelder sjette dimensjonskoordinat vil det også kunne eksistere andre solsystem, ja endog galakser og universer som ikke har noen parallell eksistens i humphnap. Kommer en til et annet naturplan langs den sjette dimensjonskoordinat, vil stjernekonstellasjonene på himmelen sannsynlig forandres dramatisk. Det er også sjanse for at naturlovene på andre prubunsiske naturplan kan være arrangert på en annen måte slik at en klode som månen for eksempel kunne ha atmosfære der. Naturplanenes utstrekning i det koordinatsystem som gis av den femte og den sjette dimensjon (det ulbutrasiske koordinatsystem) kan variere individuelt mellom de enkelte naturplan. Det forekommer at et naturplan strekker seg over flere energiplan (den femte dimensjon inndeles i kvantenivåer som angis som energiplan, hvor forskjellen utgjøres av at et energiplan over har den maksimale bølgeforplantningshastighet som er kvadratet av den i planet under). Dette gjelder spesielt naturplan høyere opp på energidimensjonen som for eksempel det astrale plan. Hvis en ser det hele utfra det prubunsiske, vil en se at et sett med planeter på samme naturplan har tendens til å ligge på en skive sett i forhold til stjernen. Dette kalles ekliptikkens plan. Går en til neste prubunsiske naturplan, vil en se at det samme gjelder her, men at ekliptikkens plan her avviker for eksempel 10 grader fra vårt naturplan. Dermed får vi en helling av ekliptikkens plan for hvert naturplan en går langs når det gjelder sjette dimensjonskoordinat. Dette er gjort for at planeter som kun eksisterer på et annet prubunsisk naturplan, ikke skal forstyrre tankemessig (telepatisk) planeter på et annet naturplan langs den sjette dimensjonskoordinat. Planeter som har noe sammenfallende naturplan hele systemet sett under et, som for eksempel ikke sammenfallende fysisk plan, men sammenfallende astralplan, kan bli liggende på samme ekliptikk plan. I visse punkter vil de forskjellige ekliptikkplan, som utgjøres av forskjellige planetsystemer på forskjellige prubunsiske naturplan, krysse hverandre. Det kan i sjeldne tilfeller forekomme at planeter kan kollidere på et annet naturplan hvis planeten i et annet ekliptikk system forandrer seg prubunsisk slik at det samsvarer med en planet i et annet eliptikkplan. Hvis dette hadde inntruffet sett fra vårt plan, ville vi plutselig observert en ny planet som ikke hørte til vår ekliptikk. Hvis denne planeten på flere naturplan ble sammenfallende, ville den bli tiltrukket vår ekliptikk og finne seg en plass i mellom en av våre planeter. Det kunne dog hende at den kolliderte med en av våre planeter før dette. Normalt er dette ordnet i slik fin balanse at dette ikke hender. I krysningspunktene mellom de forskjellige ekliptikkplan, kan det hende at to planeter som ellers er usynlig for hverandre kommer svært nær hverandre, slik at kommunikasjon mellom disse planeter blir lettere, i hvertfall når det gjelder telepati og lignende fenomener. Det kan forekomme at 2 planeter på 2 forskjellige ekliptikkplan kan krysse hverandre. Hvis de to planeter har mange naturplan hver, men at for eksempel bare ett er sammenfallende, vil det dannes en sjokkbølge gjennom de andre naturplan som følge av de dramatiske begivenheter på det sammenfallende naturplan. Stoff fra dette naturplan vil da spres i hyperrommet. Sjokkbølgen vil ikke ødelegge de andre naturplan, men kan forårsake merkelige og tilsynelatende uforklarlige naturfenomener på disse. Normalt er ikke planetene i de forskjellige ekliptikkplan direkte sammenfallende på noe punkt i det ulbutrasiske koordinatsystem. Hvis to planeter krysser hverandre i samme punkt, selv om de ikke har direkte sammenfallende naturplan, er dette en dramatisk begivenhet, da blandingen av de samlede frekvensbilder fra de 2 planeter vil føre til at disses frekvensprodukter danner nye naturplan når planetene er sammenfallende. Hvis det er mye disharmonier i blandingsproduktene vil de nye naturplan forsvinne når de 2 planeter igjen går fra hverandre. Noe stoff fra dette randevoux vil kunne bli slynget ut i hyperrommet og havne på et helt annet naturplan for eksempel i humpnap. Det er da et faktum at selv om de 2 planeter som krysset hverandre er usynlige sett fra humphnap, kan noe av de frekvensprodukter som møtet førte til være synlig fra humphnap som fragmenter av forskjellige mineraler. Dette kan forklare at det kan forekomme meteoritter som inneholder uran og plutonium og andre stoffer som etter kjernefysiske regler skulle være nedbrutt hvis de skulle komme fra andre solsystem ved vanlig fysisk transport. Det er et faktum at ved den konvensjonelle fusjonsprosess i stjernene er jern det høyeste stoff som kan bygges opp. De stoffer som er enda høyere enn jern som for eksempel Uran og Plutonium, må derved bli dannet på en andre måter. En måte er etter det jeg kan se at de blir dannet av frekvensproduktene mellom interaksjoner av stoff på 2 andre naturplan. Hvis det blir oppnådd visse harmonier når de to planeter går sammen på denne måten, vil det fødes 2 helt nye planeter som beholder sin eksistens selv etter at de 2 opprinnelige planeter har gått fra hverandre. Den ene planeten vil være produktet av de 2 planeters D frekvenser, og vil havne høyere opp i koordinat systemet på alle plan. Det vil si at alle naturplan denne planeten har ligger høyere på energidimensjonen enn de opprinnelige planeter. Det vil også dannes en planet som er et produkt av de 2 planeters C frekvenser. Denne vil ligge lavere ned på energidimensjonen enn de opprinnelige planeter. Ingen av disse planeter vil ha sammenfattende naturplan, og vil derfor være helt usynlige for hverandre. De 2 nye planeter kan havne i hver sitt system med planeter som har sammenfallende naturplan. De nye planeter vil derfor havne i disse planeters ekliptikk. Hvis det ikke finnes et ekliptikkplan som har sammenfallende naturplan med disse planeter, vil de danne sin egen ekliptikk som andre planeter som blir dannet senere med samme naturplan vil bli trukket inn i. Dette forutsetter imidlertid at systemets sol har sammenfattende naturplan med de nye planetene. Har den ikke dette, vil ikke de rette harmonier oppnås når de opprinnelige planeter krysses, og vi får da normalt ikke dannet noen nye planeter. Dette innebærer at det blir bestemt fra systemets sol hvilke naturplan-nivåer som er ønskelig i systemet, og at deres forskjellige ekliptikkplan allerede er bestemt før det eventuelt kommer noen planeter der. Hvis det mot formodning skulle bli dannet planeter hvor solen ikke har sammenfattende naturplan, vil disse planeter havne i det interstellare rom på sitt naturplan. Planetene vil da også drive vekk fra det solsystem der de ble dannet, da de ikke har noen sammenfallende naturplan med dette. Hvis en har et romskip som kan bevege seg prubunsisk, vil en mens en beveger seg oppdage at stjerner og planeter forandrer farge, noen forsvinner og andre dukker opp. Hvis en befinner seg i solsystemet vil en legge merke til at solen forandrer karakter etter som en beveger seg. En vil også oppleve at solen plutselig forsvinner, for senere og plutselig dukke opp igjen i en enda nyere variant. Når solen forsvant passerte man igjennom naturplan som solen ikke var sammenfallende på. Nå er det slik at mange soler har ordnet sine naturplan langs den sjette dimensjonskoordinat rett etter hverandre. I dette tilfellet ville en ikke oppleve å se solen forsvinne for så å dukke opp igjen, men en ville se denne forandre seg hele tiden både ved størrelse, lys, farge og andre ting. Når solen da forsvant ville den ikke dukke opp igjen da den ikke hadde noen naturplan så langt til venstre eller høyre langs den sjette dimensjonskoordinat. De forsvinningene en har sett i Bermuda triangelet kan ha sin årsak i at flyene og skipene kom inn i en ITM sone som fraktet dem prubunsisk. Dette spesielt fordi en flyger rapporterte både at havet og andre ting ble forandret, og at han så flere soler på himmelen. Grunnen til at han så flere soler kan være at han også kom inn i en rombrytnings sfære slik at lyset fra solen på de forskjellige prubunsiske naturplan ble brutt i henhold til avstanden i mikroidisk tetthet. Lysbrytingens vinkel var derfor avhengig av dette. Solen ligger på samme sted selv om den er aktiv på flere naturplan. Det samme som kan skje mellom planeter på to naturplan kan også skje mellom 2 stjerner, men da vil også de opprinnelige stjerner få noe andre egenskaper på sine naturplan etter møte på grunn av den informasjonsutveksling som fant sted under møtet. Det samme kan forøvrig skje på to planeter som har møtt hverandre. Det en vil merke på disse planeter er da en forandring i klima, samt geologiske forhold. En vil også kunne merke andre ting som for eksempel at 2 naturplan kan bli slått sammen. De som befinner seg på disse naturplan vil kunne oppdage en dramatisk forandring da deres natur plutselig får mange andre fenomener og ting i tillegg til det de hadde fra før. En kan også få en forandring i et naturplan, da det kan skifte plass i det ulbutrasiske koordinatsystem, det vil si både forandre seg i henhold til femte og sjette dimensjonskoordinat. Det samme som gjelder møte mellom planeter av forskjellige naturplan på den sjette dimensjonkoordinat, vil også gjelde ved møte mellom meteorsvermer. Vi får da dannet 2 nye meteorsvermer i tillegg til de som møttes. De 2 nye meteorsvermer vil få forskjellig naturplan. D komponentene som oppstod ved møtet, vil danne materialer som er mere komplisert, og C komponentene vil danne enklere materialer. Tilskuddet av tungmetaller tyngre en Jern i humpnap har nok sin vesentlige årsak i fenomener som er beskrevet her. Til nå har vi for det meste sett på forhold som har med den sjette dimensjonskoordinat å gjøre. Nå skal vi også ta for oss de forskjellige naturplanene på den femte dimensjonskoordinat. Befinner vi oss i naturplanet over oss på den femte dimensjonkoordinat, vil vi ha en mere differensiert og mangfoldig natur. Hvis vi nå betrakter verdensrommet, vil vi se mye mere enn det vi så på naturplanet under. Vi vil kunne se lyset indirekte, og det som ble oppfattet som felt i naturplanet under blir håndgripelig som fysiske stoffer her. En vil for eksempel kunne ta og føle på et magnetfelt. En vil kunne oppfatte tyngdekraften som lys osv. Dette krever imidlertid at dette naturplanet faller sammen med energiplanet over. Det vil være mulig å se forbindelseslinjene mellom stjernene, samt andre sofistikerte mønstre i verdensrommet i tillegg til stjerner og planeter. Vesener som lever på et høyt nok engonisk naturplan har mye mere avanserte evner og muligheter enn det vi har i humpnap på grunn av de høyere frekvenser og den grunnleggende høyere informasjonstrøm som hersker her. De behøver ikke mat og drikke, men tar sin energi direkte fra kosmos ved hjelp av ITM prosesser i deres indre. Som nevnt før har også Jorden flere naturplan både langs den femte og den sjette dimensjonkoordinat. Vesener som lever i høyere naturplan kan senke seg ned til vårt nivå ved å senke sine totale vibrasjoner i kortere øyeblikk. De blir da synlige og håndgripelige for oss da deres subatomer forandres midlertidig. Hvis vi holder oss på samme prubunsiske punkt, og bare tar for oss den engoniske akse, vil en se at naturplanene her har en mye mere sammenheng med hverandre enn naturplanene langs den sjette dimensjonsakse. Dette fordi langs den femte akse finner en energiplanene som har direkte sammenheng med hverandre da reaksjoner i energiplanet over bestemmer naturlovene i planet under. Hvis de som lever på et høyere engonisk naturplan er seg dette bevisst på den rette måte kan de få stor makt over planet under. Nå viser det seg lettere for vesener som bor i naturplanene langs den femte dimensjonsakse, som ligger på samme punkt på den sjette akse, å besøke hverandres naturplan. I forholdene som råder under tordenvær vil vesener som lever nært vårt naturplan langs den femte akse, midlertidig kunne komme til vårt naturplan. Nå er det så at det naturplan som vi lever på, det fysiske, er mere omfattende enn menneskenes sanseorganer klarer å oppfatte. Det lever derfor vesener på vårt eget naturplan som vi ikke er bevisst, men som er bevist oss. Disse vesener kan bli synlige for oss hvis vi ser gjennom en del av lysspekteret som er usynlige for våre øyne. Under visse værforhold kan også disse vesener bli synlige, da lyset kan bli transformert over til et frekvensnivå som Jordmenneskenes øyne kan oppfatte. Hvis vi hadde brukt vitenskapelige måleinstrumenter ville en funnet ut at disse vesens kropper består av en blanding av plasma og gassatomer ordnet i et delvis krystallinsk mønster. Denne kategori vesener går under betegnelsen nisser underjordiske osv. Det er den nederste del av det eteriske plan som interfererer med vårt fysiske plan det er snakk om her. Den øverste delen av det eteriske plan ligger i naturplanet over. Innen for vårt energiplan ligger det flere naturplan. I naturplanet under befinner deg seg vesener med en lavere frekvenskomponentsamling enn oss. De vil ofte virke ubehagelig å se på og ha med å gjøre. Jeg går utfra at det befinner seg en 3 - 4 naturplan sett fra vår synsvinkel underlagt vårt energiplan. For andre vesener som lever her, kan disse naturplanene fortone seg som 1 naturplan. Begrepet naturplan er derfor relativt i forhold til det vesen det gjelder. Definisjonen av et naturplan er den verden et vesen oppfatter med sine vanlige sanseorganer. Den verden som er beskrevet som astralplanet ligger over oss på den femte dimensjonsakse. Dette er et stort plan som omfatter 7 naturlige plan-inndelinger, og spenner over mellom 2 og 3 energiplan. Disse plan-inndelingene klumper seg sammen i sfæriske sjikt som geografisk sett ligger over hverandre, hvor det underste sjikt har de laveste frekvensene, og det øverste sjikt har de høyeste. Men selv om dette er tilfellet går de 7 naturplan om hverandre over hele område. Sett fra et lavere sjikt vil stoffet i sjiktet over være som tomrom eller luft. Dog er selv den laveste astrale frekvens høyere en den høyeste fysiske. Det laveste astrale sjikt ligger under den fysiske jordoverflate. Det er et faktum at det ligger flere sjikt under jordoverflaten. I et av disse sjikt befinner den verden seg som i jordisk litteratur blir beskrevet som helvete. Frekvensene her harmonerer med de laveste følelses og tankefrekvenser i det Jordiske legeme. Nå er det slik at på astralplanet former tankene og følelsene til de vesener som befinner seg her delvis sine egne omgivelser. Det er slik at omgivelser formet av et vesen på samme astrale naturplan også kan betraktes av et annet vesen uten at vedkommende har vært med på utformingen. Hvis en kjenner astralplanets naturlover kan en bevege seg hvor en vil i og mellom dette planets forskjellige naturplan som en ønsker avhengig av ens utvikling. Når et mennesket dør fysisk er det dette menneskets legeme på naturplanet over som bevisstheten overføres til. Det jordiske menneskets eteriske legeme tjener mest som et konverteringslegeme mellom det fysiske og det astrale legeme, og er hos det jordiske menneske ikke tilstrekkelig utviklet til å romme alle de funksjoner bevissthetsnivået forutsetter. For romfolk kan dette være annerledes. Bevisstheten overføres normalt gjennom dette legeme direkte til astralegemet i planet over. Under denne prosessen vil vedkommende se hele sitt jordisk fysiske liv passere i revy. Når bevisstheten overføres fra det eteriske til det astrale legemet vil vedkommende oppleve at han farer gjennom en tunnel i stor fart og kommer ut i et sterkt lys. Dette er avhengig av at vedkommende har kommet over et visst trinn i sin utvikling. Når vedkommende kommer ut i lyset befinner han seg på et av astralplanets høyeste nivåer, eller han kan befinne seg direkte i hyperrommet. Det hender også at vedkommende kommer ut i det såkalte kopi sjiktet. Dette er et naturplan som har en kopi av en hver gjenstand på det fysiske plan, og som på en spesiell måte er forbundet med dette. I tillegg til disse kopier finnes det også egne gjenstander på planet som ikke finnes på vårt vanlige fysiske naturplan. En som befinner seg her vil se sitt eget fysiske legeme ligge på bakken eller hvor det nå er. Det hender at den beskrivende prosess inntreffer uten at det fysiske legemet er helt dødt, og når dette legeme blir i orden overføres bevisstheten tilbake til dette. I disse tilfellene er det eteriske legeme intakt og befinner seg i det fysiske legemet. Det kan også hende at det eteriske legemet forlater kroppen, men er bundet sammen med denne gjennom en energisløyfe (sølvtråden). Når det jordiske legeme blir i orden igjen vil både det eteriske og det astrale legeme overføres tilbake. Når et Jordisk menneske sover, overføres ofte bevisstheten til astralegemet som dermed forlater kroppen midlertidig. Det som Jordiske mennesker opplever som drømmer er 2 ting. Den ene tingen er den jordiske hjernes frie aktivitet som er delvis ukontrollert når bevisstheten forlater denne. Den andre tingen er erindringer fra de astrale naturplan hvor bevisstheten var aktiv mens en sov. Med en viss trening og utvikling, kan en bevisst kutte den jordiske hjernes aktivitet ut mens en sover og isteden overføre astrale inntrykk direkte til den fysiske hjernes hukommelse. Når den jordiske bevissthet er overført til astralegemet etter det fysiske legemets død, har de astrale stoffer fra de syv astrale naturplan en tendens til å klumpe seg i lag utenpå hverandre, hvor det lag med de laveste frekvenser har en tendens til å havne ytterst. Det vil si at vesenet ikke kan oppfatte astralplanets høyere naturplan med en gang, men fra det laveste til det høyeste i tur og orden. Det vil si at en person som har mye av de lavere tanke og følelsesfrekvenser i sitt legemet vil samle mye av astralt stoff tilhørende de lavere astrale naturplan mens vedkommende levde i sitt fysiske legeme. Dette fordi disse tanker og følelser kommer i fase med dette naturplans stoff, noe som medfører tiltrekning. Etter sin død vil derfor vedkommende's ytterste sjikt komme i fase med vibrasjonene fra en verden med lave vibrasjoner hvis vedkommende mens han var i det fysiske plan har samlet astralt stoff som samsvarer med disse frekvenser vil vedkommende bli trukket hit. Nå er det slik at det astrale stoff rundt legemet etter hvert dunster bort slik at det sjikt som er i fase med helvete etter hvert dunster bort. Personen vil da oppleve at helvete forsvinner, og det neste sjikt som inneholder astralt stoff fra det astrale naturplan over vil virke. Vedkommende vil da kunne oppleve det neste naturplan. Den tiden vedkommende er på de forskjellige astrale naturplan avhenger av den mengden av de forskjellige astrale plans stoff vedkommende har samlet mens han levde i sitt Fysiske legeme. Dette er igjen avhengig av vedkommendes tanker følelser gjerninger osv. Spesielt av vedkommendes holdninger oppfatninger og vesen. På grunnlag av denne kunnskap kan en si at den evige fortapelse med evig pine i helvete er feil. Det er også en feilaktig oppfatning at de fleste jordmennesker havner i helvete etter sin død. De fleste havner i astrale plan sånn midt på treet. Det vil si i astrale naturplan hvis natur ligner det fysiske plan. De øverst av de astrale naturplan inneholder det som kalles den religiøse himmel. Her finnes det forskjellige land skapt av de forskjellige religiøse sekters kollektive tankeformer og av vesener som hører naturlig til her. Hvert av disse land samsvarer med vedkommende sekt's oppfatning av sin himmel. I helvete finnes det også land som er skapt av de forskjellige religiøse sekters oppfatning av dette. Både i helvete i himmelen og på andre astrale naturplan finnes det vesener og natur som verken er skapt av de Jordiske menneskers tankeformer, eller har vært igjennom inkarnasjoner som Jordmennesker på det fysiske plan. For disse vesener er astralplanet deres grunnplan. Hvis en er inne i astralplanets fysiske lover før en havner her er det en stor fordel. Disse fysiske lover tillater en mye større frihet enn de jordiske naturlover. En kan for eksempel ved hjelp av sin viljekraft gjøre mye. En kan for eksempel hindre det astrale stoff i å organisere seg i skall med den laveste frekvens ytterst. Da vil en kunne oppnå en blanding som gjør det mulig for en å besøke de astrale plan en vil fra begynnelsen. De lavere plan vil dog dunste bort etterhvert slik at bare de høyere blir tilgjengelig mot slutten av astralegemes levetid. Nå er det et faktum at hvis tilstrekkelig mange mennesker tror på en ting, eller hvis det et menneske tenker og gjør har stor nok kraft, vil dette kunne føre til at ting blir skapt på det astrale plan. Dette skjer fordi menneskenes tankenergi har sitt utspring i mentalplanet som ligger over astralplanet langs den femte dimensjonsakse. Dette fører til at hvis en forfatter skriver om en person som han selv finner på, og mange nok leser boken, vil det kollektive tankefelt fra disse personer skape den oppdiktede personen i et høyere astralt naturplan. Denne personen vil være som en slags robot og kan ikke selv gå utenfor de rammer som forfatteren har skapt. På grunn av dette utspiller det seg rene skuespill basert på berømte bøker i et spesielt land i et høyere astralt naturplan. Hvis Gud vil kan han ta og gi en av disse bokskapte skikkelsene sjel. Da er skikkelsen ikke lenger en robo ,men et selvstendig vesen. Det kan endog hende at denne personen da inkarnerer som menneske i det fysiske plan og vil da ha mange av de personegenskaper i seg som forfatteren utstyrte sin person med. Det kan enda hende at en hel historie skrevet i en bok kan bli prøvet i praksis av ordentlige vesener noen hundre år etter den er skrevet, eller på en annen planet, eller på et annet naturplan på samme planet langs den prubunsiske dimensjonskoordinat. På grunn av disse forhold vil både Julenissen og Donald Duck eksistere på et høyere astralt naturplan som følge av alle de barn som leser dette. Dette fordi tankenergi fra barn har mye større skapende kraft enn tankenergi fra vanlige voksne jordiske mennesker. Det finnes unntak også her ved at det kan forekomme voksne med like stor eller større skapende tankekraft enn barn. Hvis en historie i en bok blir prøvet i praksis som ramme til et virkelig oppsett med ordentlige vesener, vil historien etter hvert selvfølgelig utvikle seg annerledes enn den historien forfatteren skrev da disse vesener har fri vilje. Det blir da interessant å sammenligne forandringen i forhold til det forfatteren egentlig hadde tenkt. Det kan godt hende at Gud tar en historie som Donald Duck og bruker dette som ramme når han nå og da skaper nye planeter. Vesenene på denne planeten vil da få kropper som ser ut som vesenene i Andeby, selvfølgelig vil livet på denne planeten bli mye mere rikholdig og detaljert enn den opprinnelige historien om Donald da disse vesenene vil være selvstendig tenkende, men de grovere rammer i planetens natur kan legges opp etter beskrivelser i Donald Duck. Da det i Donald Duck også blir skildret teknologi som innbefatter interstellar, og interdimensjonal romfart, er det ikke umulig at et romskip fra denne planeten hvis den finnes en dag lander på Jorden i vårt naturplan. Stor ville oppstandelsen vært når vesenene i romskipet var eksakte kopier i deres utseende av skikkelser beskrevet i Donald Duck. Den vitenskapelig anlagte vesentype på denne planeten ville etter all sannsynlighet bestå av en folkegruppe som lignet Petter Smart, da han utviklet det meste av teknologien i Andeby. Dette eksempelet er nevnt for å illustrere at alle tenkende vesener er med på nyskapingen i kosmos, kanskje på en måte de ikke selv er klar over. Hvis vi ser på planetene i solsystemet fra vårt naturplan (humpnap) vil en ved vår nåværende teknologi (den Jordiske på humpnap), ikke hittil i vår sivilisasjons tidsalder (det har eksistert sivilisasjoner før som har funnet dette) ha funnet liv på de planeter som er synlig for oss. Hvis en ser på Venus vil Jordisk vitenskap på humpnap si at liv der ikke er mulig for de temperaturen på planetoverflaten er 400 grader Celsius. De tenker da på liv i kropper som er tilpasset vår planet. På Venus ville de kropper som eksisterte på denne planetens humpnap selvfølgelig være tilpasset denne planeten og ikke Jorden. Følgelig ville de være oppbygget på en helt annen måte. Nå er det slik at sivilisasjons mulighetene på Venus befinner seg på et naturplan som ligger over vårt langs den engoniske dimensjonsakse, slik at det laveste naturplan denne sivilisasjonen kan benytte tilsvarer et av våre naturplan i det høyere eteriske område. På grunn av dette vil de romsonder vi sender til Venus ikke kunne fotografere denne sivilisasjonen da de ikke kan bevege seg interdimensjonalt. I fremtiden vil det utvikles en sivilisasjon på Venus også ved vårt engoniske nivå. Besøkende som sier de er fra Venus kan da ha reist millioner av år bakover i tiden for å kunne besøke oss. På Mars er det et lignende forhold men her er det laveste naturplan som benyttes på høyde med naturplan i den lavere del av det Jordiske eteriske plan. Det vil si at den befinner seg på samme energidimensjon som oss. Det skulle derfor være mulig å få visse glimt av den hvis en fotograferte i en annen del av lysspekteret. På Mars har det vært sivilisasjon på samme nivå som humpnap, men denne sivilisasjonen utviklet seg generelt så langt at de hevet sine vibrasjoner så mye at det tilsvarte for oss et høyere naturplan. Dessuten var planeten en gang i fortiden utsatt for en stor katastrofe som blant annet forandret planetens bane rundt solen til en mere fjern bane enn planeten opprinnelig hadde. Dette førte til så dramatiske klimaforandringer at sivilisasjonen på humpnap døde ut. Fremdeles skulle det være mulig å finne rester av denne sivilisasjonens byer hvis en sender et konvensjonelt romskip til Mars. Katastrofen ble utløst av en kjernefysisk prøvesprengning på planeten som en gang eksisterte mellom Mars og Jupiter (Madek). Sivilisasjonen her hadde utviklet seg i en uønsket retning, og de var svært krigerske. Som et ledd i deres opprustning ble en ny type atomvåpen prøvet, og dette sprengte hele planeten. De som levde på denne planeten ble reinkarnert på andre planeter. Noen havnet også på Jorden og er en medvirkende årsak til den militære utvikling her. Den samme type bombe som sprengte planeten mellom Mars og Jupiter er da også blitt prøvet utviklet på Jorden, men den galaktiske føderasjon grep inn å stoppet videre utvikling av dette våpen på Jorden. Katastrofen kan være den som med førte at dinosaurusen døde plutselig for noen millioner år siden. Det er også ting som tyder på at en gigantisk komet av interstellar opprinnelse har besøkt vårt planetsystem en gang i fortiden. Denne kometen (Niberu) var så stor at planetenes baner i vårt solsystem ble forstyrret. Planeten Venus skal ha fulgt med denne kometen, men ble etterlatt i vårt solsystem. Dette forholdet kan også ha vært opphav til at bestemte arter har dødd ut på Jorden. Planeten mellom Mars og Jupiter (Maldek) var større en jorden. Det hender at når vesenene på en planet har utviklet seg langt nok, er det ikke lenger bruk for denne planets lavere naturplan. Hvis planeten generelt er utviklet langt nok vil den heve sine totale vibrasjoner langs den engoniske akse, slik at de lavere naturplan forsvinner. Det finnes derfor planeter på vårt ekliptikkplan som er usynlige for oss, da deres absolutt laveste naturplan befinner seg på samme nivå som naturplan høyere opp på den engoniske dimensjonsakse hos oss. Når det gjelder planeten mellom Mars og Jupiter ble den sannsynligvis sprengt på alle naturplan langs en engonisk akse 90 grader på et punkt langs den sjette dimensjonskala (den prubunsiske). Hvis en går til de andre naturplanene langs den prubunsiske dimensjonsakse kan planeten fremdeles eksistere der. Det er også slik at Jorden generelt sett vil utvikle seg i en slik retning at Jordens laveste engoniske naturplan blir overflødige. Disse vil da forsvinne når Jorden øker sin totale frekvens. Nå er det slik at jordmenneskenes astralegemer dør også, men noen Jordmennesker velger å bli gjenfødt fysisk før dette skjer. For de som ikke gjør dette, dør astralegemet når det stoff med den høyeste frekvens er dunstet bort. Dermed overføres bevisstheten til mentallegemet. Dette finnes på et engonisk plan som er enda høyere enn astralplanet. Dette planet strekker seg over enda flere energiplan en det astrale. Planet er igjen delt inn i syv naturplan. På dette planet er frekvensen så høy at tankene blir synlige. En vil også kunne se i 5 fysiske dimensjoner. Mentallegemet er ikke underlagt de samme naturlover som astralegemet. Det dunster ikke bort og er derfor i prinsippet udødelig. Mennesker har også enda høyere legemer en mentallegemet. Velger en å overføre bevisstheten hit fult og helt, forsvinner mentallegemet men enheten det bygger på, mentalenheten, blir beholdt. Senker en da bevisstheten til det mentalt nivå igjen dannes det et nytt mentalegeme etter samme lest som det forrige, eller en forbedret variant. Den høyere del av den religiøse himmel ligger på de lavere mentale plan. Hvis en havner på mentalplanet uten og være helt klar over dette, kan det hende at en omgir seg med et skall av sine egne tanker som man da kan se og oppleve slik at bølger fra ens omgivelser på dette naturplanet ikke kommer igjennom. Er man seg dette bevisst, kan en bryte dette skallet og vil da kunne betrakte dette meget rikholdige planet samt kommunisere med planets opprinnelige innbyggere. På de høyeste deler av mentalplanet befinner de vesener som bestemmer solsystemets og dets planeters utvikling seg. Den planetære bevissthet finnes her (Jord logos), det vil si selve planetens bevissthet (Gaia). Dette planet besøkes ofte av høyere ordens romfolk som er med på planleggingen og samordningen mellom de forskjellige planeter på høyere nivå.