Som kjent ble den bølge som utgjorde det rom og tid dannende element spredd utover i det mikroidiske området som er definert som vårt univers skrudd på ved hjelp av tanken fra dette universets skaper. Selve det område som definerer vårt univers ble bestemt på forhånd av superuniversets skaper som er den høyeste Gud så langt vi kjenner til. Denne Gud har myndighetsområde både over universet og mikroiden, det vil si den minste og den største partikkel som er åndelig, og er kvalitativt samme partikkel. Denne Gud er dessuten oversjelen i ethvert levende vesen. Denne Gud skaper universenes opprettholdere en for hvert univers, som så får i oppdrag å skape å opprettholde de fysiske univers. Etter at rom/tid bølgen ble lagt som en stående bølge gjennom det definerte område og skapte rom og tidsdimensjonene, begynte skaperen og modulere hovedbølgen slik at mikroidene klumpet seg sammen til bestemte mønstre som utgjorde stoffet på syvende energiplan, det mentale stoff. Ved hjelp av produktvibrasjonene fra disse svigningsmønstrene ble polaritetsprinsippet skapt, dette på grunn av at vi matematisk får 4 frekvenser når en blander 2 frekvenser .Svigningsproduktene er frekvens 1 minus frekvens to, og frekvens en pluss frekvens to. Dette fører til at vi har polariteter som for eksempel lys/mørke. Elektrisk pluss og minus. Magnetisk nord og sydpol, elektron og positron, mann og kvinne, kjærlighet og hat, det gode og det onde, yin og yang. Dette har også den konsekvens at menneskenes tankevirksomhet har en tendens til å anta polariteter og motpoler. Dette kan en se på det sosiale område blant annet. Svingproduktene fra de mentale partiklene dannet så det sjette energiplan og deres partikler. En får en viss forsinking i utbredelseshastighet når en går fra et høyere energiplan til et lavere. Dette er opphavet til begrepet retardasjon av den uendelige tankehastighet. I og med forskjellen mellom energiplanene som følge av at energiplanet under er et resultat av kombinerte bølgemønstre mellom partiklene over, ble energidimensjonen skapt. Deretter ble det ene energiplan skapt etter det andre inntil vi kommer til første energiplan. Ved en viss bølgekombinasjon av subatomer, ble den fysiske partikkel foton skapt i universets sentrum. Fotonet er den partikkel som bærer det fysiske lys. I denne sonen i sentrum ble astronomiske mengder fotoner skapt som følge av kombinasjon av frekvensene mellom partiklene i planet over. Dette er opphavet til ordtaket i skapelsesberetningen, og se det ble lys. Dette på grunn av at det fysiske lys var det første som ble skapt på det fysiske plan, eller energiplan 1. Det var nå dannet et sterkt magnetfelt i en sone en viss avstand fra det fysiske univers sentrum. Et rent magnetfelt er resultat av naturlige reaksjoner på energiplan 2, som ble skapt før energiplan 1. Når lyspartikkelene så nådde denne sone, ble en hel del av disse omdannet til andre partikler som protoner/antiprotoner, nøytroner/antinøytroner, elektroner/positroner, nøytrinoer/antinøytrinoer osv. Dette dannet dermed den fysiske materie i og med at disse elementærpartikkelene dannet atomer molekyler osv. De forskjellige geometriske former er imidlertid resultatet av skaperens plan, som fra førsten av er modulert inn i frekvensene som modulerer rom/tid bølgen. Den sonen som utgjør det område i universet hvor det fysiske er manifestert sprer seg utover i det definerte område som en ekspanderende ring. Dermed passerer denne sonen oppover på den stående urbølgen 90 grader på denne, på samme måte som en skive med hull i midten passerer oppover en tråd som er trædd gjennom dette hullet, hvis en beveger skiven langsmed tråen. En kan dermed bytte ut skiven med det fysiske plan og tråden med tidsdimensjonen. Tidstrømmen er tilstede i det fysiske plan på grunn av at dette planet ekspanderer utover langs den stående bølge i universet som manifesterer tid og rom. Det en måler på klokka er derfor denne bevegelsen langs den universelle stående bølge. Derfor måler astronomene at universet ekspanderer. Når det fysiske plan har nådd den ytterste på forhand definerte grense for universet, regner en med at sjelene i universet er tilstrekkelig utviklet til å gå til et enda høyere nivå. Når ekspansjonen når denne grense stopper tidstrømmen i det fysiske plan, og dette planet oppløses deretter. Det samme skjer med alle plan opptil fjerde energiplan. Dette på grunn at når en langs energidimensjonen passerer oscillotronet, passerer en gjennom universets første enhetspartikkel sett fra vår side av energidimensjonen og oppover. De plan som eksisterer lengere opp langs energidimensjonen enn oscillotronet, fyller hele det på forhand definerte univers allerede. Det er her å bemerke at skaperen har sin egen tidsdimensjon som er uavhengig av vår tidsdimensjon. Etter som den materielle sone beveger seg langs den fjerde dimensjon utover fra universets sentrum, preger den stoff av høyere energiplan enn det fjerde. Avstanden langs den aksen som utgjør den fjerde dimensjon (tidsdimensjonen),mellom universets sentrum og det område hvor den universelle fysiske begivenhetshorisont befinner seg, kalles fortiden. Framtiden befinner seg over denne horisont, eller lengere ute langs tidsdimensjonen. Den som er synsk har en oppfattelsesevne som gjør det mulig å se langs denne dimensjonen. Mellom universets sentrum og vår begivenhets horisont befinner fortiden seg i form av de ashkasiske opptegnelser. Dette er mønstre som den fysiske horisont preger inn i en høyere materie (materie høyere en tredje energiplan) som på forhand fyller hele det definerte univers. Framtiden er ikke på forhand entydig definert. Bare de store linjene er trukket opp i denne på forhand av skaperen gjennom preging i energiplan over det tredje. Resten av framtiden blir preget inn som følge av tanker og handlinger av de levende vesener i universet. Det er mulig å sammenpresse den universelle bølge ved hjelp av en spesiell tankevirksomhet. En som er i stand til dette vil få tiden til å gå raskere i det område som er kondensert, enn i det område som ikke er kondensert. En kan også dra bølgen utover. Da vil tiden gå saktere i dette område. Dette på grunn av at energier i de høyere åndelige legemer står over selv den universelle rom/tid bølge. En som har opparbeidet tilstrekkelig bevissthet i disse legemer vil derfor være i stand til å kontrollere tid og rom.