Hver dag møter vi noe som vi ikke liker, eller definerer som "negativt". Hver dag opplever vi å møte det "positive" i form av en venn eller en opplevelse. Det "positive"elsker vi, det "negative" forbanner vi. Det er veldig greit det vi liker og lett å forbanne det vi ikke liker. De fleste bruker livet til å oppleve det positive, og i samme slengen fornekte det negative. Halvparten av livet er den mørke siden. Vi selv er den som speiler livet, så når livet svinger er det fordi vi selv svinger. Og fornekter vi den siden, så fornekter vi halvparten av oss selv. Sannheten er da verken den "Det gode" eller "Det onde" men din opplevelse av hva som viser seg for deg, å god-ta din opplevelse av det som viser seg for deg. Fornekter en, så vil hendelser fortsatt oppstå inntil en tar sin egen opplevelse til seg. Å god-ta.

Jeg tror ikke på livet men jeg opplever livet. Jeg tror ikke på sannhet, jeg opplever sannhet. Jeg tror ikke på kjærlighet men jeg opplever kjærlighet. Jeg definerer ikke eller tenker livet, jeg lever livet.

 

Bruker man tankene til å forklare ting for seg, unngår man på en enkel måte å forholde seg til opplevelsen. For veldig mange er det vanskelig å ta opplevelsen fordi man ikke kan definere opplevelsen i hodet. Tør en å oppleve tingene så gir en seg selv rom til å virkelig se og oppleve hva den egentlig sannheten i det. Du har alltid vært deg selv i gode og onde dager og du vil alltid være deg selv. Noen ganger liker du deg selv, andre ganger ikke. Du kan ikke ha noen ideal utenfor deg selv. Har du det så vil du ikke godta deg selv som hel. Med dine mørke sider og lyse sider. Gir du deg selv aksept for hele deg så vil dine mørke og lyse side tilslutt være i harmoni med deg selv.