Tro og håp
Å Tro - er å anta. Når en antar - vet vi ikke....vi tror. Om vi har en sterk tro, vet vi fortsatt ikke. Vi har bare en sterk tro. Om vi lever etter noe vi tror på, vet vi ikke. Vi lever etter noe vi antar. Når vi kjenner...da opplever vi...i oss selv, hva som er sant for oss. Og det forandrer seg ikke - uansett hva andre sier. Kjenner vi redsel, så kjenner vi redsel. Kjenner vi sannhet, så kjenner vi sannhet. Følger vi det vi kjenner er sant, så vil vi etter hvert se skille mellom det som er sant og det som andre tror på. Vi har lov til å velge.
Å håpe - er å tvile på sin egen sannhet og lykke. Hvis vi håper, ønsker vi at lykken skal være med oss en eller gang senere. Om vi håper har vi avstand mellom vår egen lykke og oss selv no. Vi har valget til å kunne ta inn lykken no. Vi har valget til å la ting være positivt no. Om vi håper er vi usikre på om vi kan være lykkelige no.
Vi har alltid mange praktiske hensyn som gjør at vi ikke kan være lykkelige no. Hvorfor er det de praktiske sannhetene eller hindrene som først og fremst skal velge om vi skal være lykkelige no? Det er alltid en eller annen grunn som hindrer oss i å bare falle til ro med oss selv. Om de praktiske sannhetene...er sannheter, hvorfor gir de ikke oss en vei videre? Mange av de praktiske sannhetene...er praktiske hensyn som binder oss til å være sann mot oss selv. Det er alltid vi selv som bestemmer hvordan vi skal tolke og leve lovene..og livene våre.
Selv om vi lager aldri så mange regler som skal hindre ting, så vil aldri etikk eller lover hindre frykten i å herske.
For mange er religion en holdning, samme er det med vitenskap, politikk, ansvar og livsførsel.
Med tro opplever jeg forventninger som ender i skuffelse. Kjenner man etter så... kan man oppleve hva man går til. Det er ingen andre enn deg selv som kan skuffe deg selv.
Jeg tror ikke på noe som helst. Jeg opplever at aksept av mangfoldet, gir rom til å være fri i hverdagen. Det gir rom til å oppleve fellesskapet på en friere måte. Jeg opplever at det finnes ingen ondskap.....det finnes en redsel som gir mange reaksjoner, noen opplevelser kan "opptre" som ondskap.
Hvis jeg kjenner etter, vet jeg hvor veien fører meg..... Hva jeg møter vet jeg ikke før jeg møter det. Hvis vi kan trene oss opp til å kjenne istedet for å tro, så forholder vi oss realistiske til hva vi møter. Ingen blir skuffet eller såret, alle kan være glad uansett.