Fra boken OUT OF BODY EXPERIENCES av Janet Lee
link til Rampas "bruksanvisning" for fenomenet lenger ned på siden
Kort innledning av R.Ø :
En lege med navn Scott Rogo gjorde forsøk med seg selv på 60-tallet med UT-AV-KROPPEN-REISER. Han lærte seg til spesielle teknikker i denne forbindelse. Men han opplevde også visse skremmende elementer i dette - logisk nok ettersom han ikke kjente til den overfysiske verdenens oppbygning.
Vi går inn fra side 41 i den norske utgaven og leser:
"Fordi de fleste ut-av-kroppen-opplevelsene inntraff like før han sovnet, visste Rogo at denne avslappede tilstanden (hypnagog tilstand), da bevisstheten hans ble fylt av fantasiinntrykk, var det beste utgangspunkt for å forlate kroppen. På samme måte som Fox og andre manipulerte lucide drømmer for å frem-kalle opplevelsen, klarte Rogo å få kontroll over disse hypnogoge inntrykkene. Metoden hans er ikke komplisert: konsentrer oppmerksomheten om de inntrykkene du får like før du sovner, lær deg å se dem for deg som i et panorama og å holde fast på disse bildene. Når du synes at dette går bra, er tiden inne til å forsøke å påvirke og kontrollere inntrykkene mens du hele tiden har formålet med det du gjør i bakhodet.
Dette kunne f.eks. foregå slik: Mens Rogo lå våken i sengen, så han seg selv kjøre bil. Med vilje manipulerte han så scenen han så for seg slik at han kjørte av veien og krasjet. Og idet bilen krasjet, konsentrerte han seg om å fremkalle følelsen av å forlate kroppen. Denne metoden virket allerede første gang han prøvde den, og han fortsatte å bruke den med vellykket resultat. "Bilscenen" virket for ham, men for andre kan det å falle, fly, surfe eller noe annet føles mer riktig. De som vil prøve denne metoden må derfor selv finne ut hva som passer best for dem, og så øve seg på å få til overgangen fra fantasiforestilling til ut-av-kroppentilstand i stedet for til sovende eller våken tilstand.
Rogo har foretatt en meget omfattende undersøkelse av ut-avkroppen-litteraturen, og i 1978 redigerte han en bok som dekker mange aspekter av opp- levelsen. Bokens tittelen er Mind Beyond the Body, (bevissthet utenfor kroppen) og er man seriøst opptatt av å ha ut-av-kroppen-opplevelser, kommer man ikke utenom denne boken.
En annen forfatter som har skrevet om sine ut-av-kroppen-opplevelser, er Robert A. Monroe. Hans bok heter Journeys Out of the Body en senere heter Far Journeys.
litt senere i boken - fra side 46 leser vi:
Caroline D. Larsen hadde sin første spontane ut-av-kroppen-opplevelse i Vermont i 1910. Til å begynne med "forhindret en kvinnelig ånd henne av ukjente årsaker i å bevege seg utenfor hjemmets fire vegger". Bevegelsesfriheten ble gradvis større, til hun en dag kunne dra hvor hun ville. Hennes åndelige kropp føltes stofflig og var en dublett av det fysiske legemet. Hun hadde alle fem sanser i behold, men når hun var utenfor kroppen, var all sansefornemmelse mer intens enn ellers.
Hun oppdaget raskt at hun kunne kommunisere med jordbundne ånder som ikke forsto at de var døde og ikke lenger hadde fysisk kropp (se linken her for mer om dette). Hennes beskrivelser av forskjellige åndelige bevissthetsnivåer har flere likhetstrekk med Richmonds rapporter.
Mens Yram rapporterte om radioaktive bølger og elektromagnetisk energi (beskrevet nedenfor), fortalte begge disse kvinnene om fantastiske farger og lys, om ånder som alltid sto parat til å hjelpe og om kjærlighet, glede og fred. Ingen av dem nevnte noe om astrale romanser, men Larsen opplevet at det maskuline og det feminine element var klart definert i den verden hun besøkte. "Mennene hadde mest myndighet, men dette artet seg ikke slik at de dominerte kvinnene. Begge parter hadde sin rettmessige plass og sine spesielle oppgaver å utføre. Mennenes arbeide er mer kreativt, mens kvinnene står for stabilitet og praktisk handling. Mennene administrerer; kvinnene inspirerer til skjønnhet og godhet, de er tilgivelsens engler, de trøster, er lærere og åndelige morsskikkelser... Kvinnenes beskjedenhet og ynde og mennenes styrke og autoritet utgjør tilsammen et samspill som skaper en balansert tilværelse."
Yrams døpenavn var Marcel Louis Forhan. Han ble født den 17. november 1884 i Corbell i Frankrike og døde i Kina, bare 33 år gammel. Han skrev flere bøker om mystisisme, men de fleste av dem er aldri blitt oversatt. En av de få som er oversatt, PracticalAstralProjection, (astral projeksjon i praksis) er, i motsetning til hva tittelen lover, ikke særlig anvendelig som praktisk hjelpemiddel. Omtrent 85 prosent av boken er viet diverse metafysiske teorier som Yram utviklet i løpet av den tiden han holdt på med astral projeksjon.
Han lister opp flere faktorer som han mener er nødvendige betingelser for å fremkalle ut-av-kroppen-opplevelser: god fysisk og psykisk helse, moderasjon på alle områder og en fredelig livsstil. Men det viktigste er at ønsket om å ha slike opplevelser må jvære edelt motivert. Mange av de opplevelsene han beskriver, fant sted på andre eksistensplan. Yram trodde at vi har flere kropper med ulik tetthet, og at de manifesterer seg i forskjellige dimensjoner. Fordi alle disse kroppene er underlagt vår bevisste vilje og kontroll, mente han at selvkontroll var helt nødvendig. Hvorvidt han kunne eller ikke kunne bevege seg gjennom materien, som f.eks. vegger og dører, var avhengig av hvilken kropp han beveget seg i på det aktuelle tidspunkt. Den fysiske kroppens masse har en tetthet som umuliggjør bevegelse gjennom materien, mens kropper i andre dimensjoner har en tetthet som gjør dette mulig.
Astrale romanser er beskrevet i mange beretninger om ut-av-kroppen-opplevelser, men få av dem er så gode som Yrams. Han forteller at han flere ganger var på astral visitt hos den kvinnen han senere giftet seg. Hun kunne føle hans tilstedeværelse og det oppsto så sterk telepatisk kontakt mellom dem at de faktisk ble forlovet under et slikt besøk. Etter at de giftet seg, var de ofte på ut-av-kroppen-reiser sammen. Om en av disse reisene forteller han at astralkroppene deres forente seg i en intim og ekstatisk åndelig forening.
I boken skriver han mye om elektromagnetisme, radioaktive bølger, sentrifugal- og sentripetalkraft og forskjellige lag av energi og eter. Han mener at selv den mest skråsikre skeptiker er istand til å ha ut-av-kroppen-opplevelser, at slike opplevelser kan studeres og forklares vitenskapelig og at "det å hevde at de detaljerte beskrivelsene jeg har gitt av mine opplevelser er produkter av min fantasi, ville være å tillegge meg egenskaper som er langt mer imponerende enn de man trenger for å beherske astral projeksjon.
Noe senere i boken omtales en med navn Sylvan Muldoon som erfarte og forsket på dette med astrale projeksjoner fra 1915 til 1950. Muldoon beveget seg aldri over i andre dimensjoner, men han opplevet flere ganger å møte andre bevisstheter. (Kommentar: når man har overført bevisstheten til astralkroppen så er man mer eller mindre allerede i annen dimensjon. R.Ø.anm.) Noen av dem var midlertidig løsrevet fra kroppen slik som han selv var, mens andre befant seg i denne tilstanden permanent. Han konkluderte med at menneskets udødelighet er et faktum - og noe av en byrde. Det virker som om han mistet interessen for fenomenet rundt 1950, og han døde i Wisconsin i 1971.
Oliver Fox het egentlig Hugh G. Gallaway, og han ble født den. november 1885 i Southampton, England. Som voksen beskrev han seg selv som et fintfølende, nervøst barn med et voldsomt temperament, og han var ofte syk. Moren, som han var svært knyttet til, døde da han var tretten år gammel og faren bare seks måneder senere. Fox forsøkte i mer enn førti år å få kontakt med moren, men ifølge ham selv lyktes dette bare en eneste gang; da han gjennom egen automatisk skrift mottok en forholdsvis uklar melding, som han antok at hun var opphav til.
Forsøkene hans ble utført i perioden 1902-1938. Til å begynne med holdt han seg i vår verden, og for å løsrive seg fra kroppen anvendte han en metode som var basert på lucide drømmer. Han fremkalte projeksjoner ved hjelp av det han kalte en "Innsiktsdrøm", og metoden gikk ut på å bevare evnen til kritisk vurdering når han sovnet fysisk og så forsøke å bli bevisst eventuelle forandringer i inntrykkene han mottok. Ved å bli bevisst slike forandringer klarte han å "våkne" mens han drømte. Når han fikk smerter i hodet under en projeksjon, retunerte han til å begynne med øyeblikkelig tilbake til kroppen. Men en gang da han var ute etter at han hadde holdt på en stund, ignorerte han den intense smerten og forble der han var, hvilket resulterte i at han registrerte et slags "klikk i hjernen". Fra da av kunne han bevege seg fritt og dra dit han ville. Det tok ikke lang tid før han suste avgårde på de mest fantastiske eventyr. Noen ganger ble han så følelsesmessig engasjert i det han opplevde at de intense følelsene avbrøt opplevelsen tvert.
Fox var overbevist om eksistensen av sin egen sjel, og han forlot ofte kroppen med oppmerksomheten konsentrert om sin egen dualitet. Enda sterkere overbevist om forekomsten av ut-av-kroppen-opplevelser ble han da hans venninne en natt projiserte seg selv i rommet hans og gjorde ham oppmerksom på sin tilstedeværelse. Dagen etter beskrev hun rommet hans i detalj. En av detaljene hun beskrev var ukjent for ham, og da han senere sjekket rommet, fant han ut at beskrivelsen hennes var korrekt. Han var hundre prosent sikker på at hun aldri tidligere hadde vært i rommet.
Fox advarer andre om mange farer, inkludert hjertefeil, sinnssykdom, hjjerneblødning og muligheten for en forhastet begravelse. Deretter tilføyer han: "Høyst sannsynlig er ikke disse eksperimentene farligere enn å kjøre bil, men jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva jeg har holdt på med."
Dr. J.H.M Whiteman anså sine ut-av-kroppen-opplevelser som det første skrittet mot den høyeste av alle mystiske opplevelser, deificatio (guddommeliggjørelse). Denne typen opplevelse virker sammenlignbar med det Yram kalte Enhet/Mangfold. En svært forenklet definisjon av denne tilstanden er en opplevelse hvori man får en krystallklar følelse av at man er en del av altet og at altet samtidig er en del av en selv.
Whitemans bok, The Mystical Life, (Det mystiske liv) er så absolutt mystisk. Han var filosof og terminologien hans er abstrakt og lite tilgjengelig. I boken beskriver og analyserer han sine egne mystiske opplevelser gjennom en periode på 50 år. Som tolvåring (1919) opplevde Whiteman en fullstendig separasjon mellom kropp og bevissthet, men på det tidspunktet forsto han ikke hva som hadde skjedd med ham. Han evnet å fremkalle delvise og fullstendige separasjoner i 30 år før han offentliggjorde sine opplevelser. I 1931 begynte han å skrive ned og å katalogisere notater om sine forsøk, og han registrerte to fullstendige separasjoner hver eneste måned over et tidsrom på 22 år. Tilsammen inneholder Whitemans materiale mer enn 2000 opplevelser. Fire opplevelser ble klassifisert som "Mystical Form Liberation" (mystisk formfrigjørelse), men detaljerte beskrivelser av disse opplevelsene er ikke blitt funnet….
Noen utvalgte utdrag fra LOBSANG RAMPAS bok "YOU - FOREVER"
(fra side 60) - OGSÅ EN "BRUKSANVISNING" PÅ ASTRALREISER
1. Mennesket er ÅND - innkapslet i en kropp av kjøtt og bein - et legeme dannet for gjennom motgang og smerte - å lære og få erfaring.
2. Denne grove kroppen er styrt av overselvet - som Rampa sier er et noe lavere nivå enn sjelen.
3. menneskets hjerne er en "reléstasjon" - en "telefonsentral" - en helt automatisert "fabrikk". Den tar imot budskaper fra overselvet - men omdanner også overselvets kommandoer til kjemisk/elektriske signaler (budskaper NED FRA overselvet) - eller psykiske aktivitet, som holder redskapet i live. Hjernen er også senteret som da indirekte forårsaker at muskler styres og automatisk fungerer, og forårsaker bestemte mentale prosesser.
4. hjernen sender tilbake til overselvet budskaper og inntrykk av de innhentede erfaringer. Når man opptrener evnen til å sanse uavhengig av kroppen - gjennom dagsbevisst å overføre sansningen til ASTRAL-eller følelseslegemet, vil man kunne unnslippe den fysiske kroppens begrensninger - på samme måten som en sjåfør midlertidig går ut av bilen....
5. Via astralkroppen kan mennesket reise til fjerne steder - både på og utenfor jorden.
6. tanken finnes der du konsentrerer den!! Den er der du dirigerer - eller styrer den.
SKYTER OGSÅ HER INN HVA MARTINUS SIER OM HJERNEN i et utdrag fra artikkelen "fortolkningen av fortalen til LIVETS BOG" - fra tidsskriftet KOSMOS 3/83 side 47 - her oversatt til norsk fra dansk av rune den 11.aug -01 - 111 år etter at Martinus ble født inn på dette plan i dk.
"…tankeenergi utgjør en høyere form for "elektrisitet". Her må man forstå at hjernen og nervesystemet hos de levende vesener utgjør et høyere elektrisk anlegg for mottagelse og avsendelse av energibølger. Med andre ord, et høyere system for radiofoni. Ethvert levende vesens tankefunksjon eller åndsliv er i realiteten en høyere form for avsendelse og mottagelse av "radiobølger". Men "radiobølger" fremtrer i forskjellig lengde (bølgelengder, o.anm). Og vitenskapen er enda kun nådd fram til de lange bølgelengder som kan avsendes og mottas med et alminnelig teknisk "radioapparat". Den har enda ikke - selv om den nok har noe den kaller kortbølger - nådd fram til de mikroskopiske "bølgelengder" som kan avsendes og mottas av hjernen. Men disse bølgelengder er ikke desto mindre en kjennsgjerning for den fremragende okkulte forsker, og framtrer som det bærende prinsipp i enhver form for utløsning av bevissthets- eller åndsliv. Alle former for tanker, ideer eller forestillinger er i virkeligheten "Jeg'ets" fornemmelse og manifestasjon av disse mikroskopiske "radiobølgelengder".
Noe lenger ned i artikkelen: "…årsaken til disse bølgers særlige natur kan jeg ikke komme inn på her, men kun i all korthet bemerke at individenes mottagelighet for disse er avhengig av deres hjerne- og nervesystem. Hos dyrene er dette jo meget robust, likeledes hos de primitive eller laverestående mennesker. Disse kan derfor kun reflektere på eller manifestere seg gjennom de "lange" bølger innenfor "tankebølgene"…..
….når det jordiske menneske gjennom livets opplevelse etter hvert blir ført fram fra de "lange" (mer disharmoniske - nevnt foran - o.a.) bølgelengder til de mer korte, kan denne overgang kun skje ved visse forvandlinger i deres "mottagerapparat". Hjernen - selv om den er organisk i sin framtreden - er dog teknisk i sin konstruksjon. Denne forvandling består i åpningen av liksom en ny og hittil latent eller ubenyttet avdeling av hjernen. Denne avdeling er altså av en slik konstruksjon at den nettopp er tjenelig for et visst stykke av de før ubenyttede deler av bølgelengde-skalaen. Når en slik avdeling blir moden for benyttelse - hvilket skjer ved individets moralske utvikling - blir dette altså i stand til å manifestere seg gjennom de passende tankearter/bølgelengder (for nevnte avdeling eller sentere i hjernen). Og individet framstår da for sine omgivelser som i tilsvarende grad forvandlet.
"….når et slikt senter (i hjernen) begynner å bli modent for benyttelse, utløses dets funksjonsevne ved et særlig kraftig bombardement utefra - av de for samme senter - tilpassede bølgelengder. Utløsningen av et slikt bombardement, kan skyldes et foredrag som det pågjeldende individ er kommet over - eller en gjennomgripende moralsk undervisning eller noe lignende. Denne utløsning fornemmes eller oppleves ofte av individet som et psykisk syn av ild, flammer eller andre forskjellige lysende fenomener - som iblandt framtrer som symbolske uttrykk for konsekvensene av individets innlemmelse i de nye bevissthetslag. Slike opplevelser kjenner vi gjennom Bibelen som "åpenbaringer". Når individet er kommet gjennom en slik utløsning, begynner de tankebølgelenger som tilhører denne avdeling - å vibrere gjennom dets hjerne. Det begynner å motta og avsende helt nye tankearter. Det opplever helt nye bevissthetstilstander og begynner å tale ut fra disse.
Etter å ha opplevd en slik nyåpning av det ene hjerneparti eller hjernesenter etter det andre, når individet endelig til den siste og største utløsning innenfor dyreriket. Det er denne utløsning som er identisk med frigjørelsen av det hjernesenter som gjør individet til det ferdige eller fullkomne menneske eller "gudemenneske". Frigjørelsen av dette senter uttrykker jeg som bekjent i "Livets Bog" som "den store fødsel".
…..med den "den store fødsel" er individet gått over fra å være et "foster" til å være et virkelig født vesen i det riktige menneskerike."
TANKEKONTROLL KAN OPPTRENES SLIK:
- forestill deg - med lukkede øyne - at du sitter i et helt mørkt rom på toppen av en skyskraper.
- foran deg er et stort bildevindu som er helt sort
- se på det sorte og skyv vekk over kanten - ALLE INNKOMMENDE TANKER - og se kun på det sorte vinduet
- når du kan holde et inntrykk av total "sorthet" for en tid, vil du høre et knepp - og du vil etterhvert - gjennom trening - være istand til å se utenfor denne verden - og inn i en annen dimensjon med andre tid og avstandsbegreper.
TRENING FOR ASTRALREISER - "REISER" DER BEVISSTHETEN KAN FRIGJØRES FRA DEN FYSISKE KROPPEN - SAMTIDIG SOM DAGSBEVISSTHETEN ER INNKOPLET.
(det normale er jo at denne koples ut i slike naturlige astralreiser som helt naturlig skjer om natten mens man sover)
NB - viktig: Før man startes opptreningen på dette bør man ha lært seg så mye av den teoretiske forståelsen av den overfysiske verdens struktur og mekanismer, at man ikke har frykt for denne virkelighet - men HAR TILLIT, INNSIKT OG KJÆRLIGHET. Altså er det meget viktig å ha overvunnet alt av frykt før man går igang med dette. I motsatt fall kan man lett havne i en dagsbevisst forvirring som gjør at man kan havne som midlertidig innlagt pasient på et psykiatrisk behandlingshjem. Altså: vær meget forsiktig med å gå i gang med slike eksperimenter. Evnen til dette kommer ganske så naturlig når man er sjelelig moden - slik alle andre ting som kommer naturlig - fx dette å lære å gå når man er rundt ett år...
1. vær helt alene - garantert uten å kunne bli forstyrret - ta ut telefon og lås døren
2. slapp kroppen helt av - ligg ned på en seng eller divan.
3. pust sakte og tenk på eksperimentet
4. konsentrer på et punkt 2m over eller foran deg.
5. lukk nå øynene, konsentrer deg eller tving deg selv til å tenke du gjennom ditt astrale legeme ser på kroppen din fra dette punket over deg - fra ca.2m avstand. konsentrer på dette!! Se for deg en sløraktig, fin kropp som grovt tilsvarer din fysiske kropp, og at denne separeres fra den fysiske "grovkroppen" og stiger noe over denne liggende fysiske kroppen. Hold øynene lukket til å begynne med - fordi du føler kanskje at du rister eller vrir deg.
6. med tålmodighet og øvelse vil du erfare et lite "elektrisk sjokk" - og "se ned på" (i begynnelsen i fantasien) - kroppen som ligger der nede med øynene lukket - 2m nede.
7. kanskje vil du føle at du er inne i en stor gummiballong som du skyver imot - uten at noe videre skjer. Men plutselig er du igjennom - og det føles et smell - som om du punkterer en ballong.
8. skremmes du tilbake i den fysiske kroppen må du begynne forfra igjen - men vent til en annen dag. Du må iallefall sove først.
9. la deg selv drifte rundt i rommet som om du var en såpeboble - utforsk rommet på en måte som du ikke kunne gjøre før
10. DU MÅ VÆRE OVERBEVIST SELV AT DU KAN GJØRE ASTRALREISER!! OG HUSK Å SLAPPE HELT AV.
11.etter å ha tilvennet deg å se din ytre kropp utenfra - prøv da å besøke en bekjent som du kjenner godt - fordi alle detaljer om dennes bosted, utseende, etc, må skapes i din bevissthet.
12.gå - dra - i astrallegemet den samme vei som du kjenner - men HOLD KLART I TANKENE BILDET AV DEN SOM DU VIL BESØKE. Husk at du ikke kan rote deg bort - da du er forbundet med den fysiske kroppen via den såkalte "sølvstrengen" - og slik finner du alltid tilbake BARE VED Å TENKE AT DU VIL TILBAKE TIL DEN FYSISKE KROPPEN. MEN- husk ikke å ha frykt - selv om du ser flere tankeskapte astrale elementalvesener, som kanskje kan se skremmende ut og som kanskje forsøker å skremme deg. DE KAN IKKE GJØRE DEG NOE SOM HELST - BORTSETT FRA AT DE UNDERHOLDES OG FØDES AV DIN EVENTUELLE FRYKT.
13.ALTSÅ - når du vil tilbake så tenk på din fysiske kropp!! Da er du straks tilbake over den - eller du smetter rett tilbake inn i den. Eller at du tanke/bevissthetsmessig må la deg synke ned i den.
14.kommer du "skjevt!" inn eller ned, må du forsøke å sovne for å få alt på "rett plass" i forhold til den fysiske kroppen. Under søvn går den inn/ut slik at den faller naturlig på plass - eller synkroniseres naturlig til de øvrige tyngre og finere legemer.
*
Rampa forteller også i samme bok at det finnes tankeskapte "stygge" astrale skapninger som er lave elementaler, som senere i utviklingen skal inn i dyreriket og langt senere - utvikles som mennesker. Alkoholikere som ser "rosa elefanter" ser nettopp slike astralvesener når deres astrallegemer er "ruset ut" (forgiftet ut) av det fysiske. Men derved trekkes man til de laveste astrale soner. Stoffet meskalin gjør det samme, men det skader overselvet som øvrige narkotiske stoffer sier Rampa her.
ELEMENTALER er trinnet over tankeformer beskriver Rampa. Disse skapes bevisst og ubevisst av mennesker - men har et slags "pseudoliv" på egen hånd. De kan sies å være "mennesker" i et meget tidlig trinn i utviklingen. Han betegner dem som "astrale aper" i forhold til menneskenes normale utviklingstrinn. Eksempelvis forsøker de ofte å skremme den astralreisende - de er nysgjerrige og kan også være nærgående - men husk altså å ikke ha frykt! De finnes kun på de laveste plan - og normalt vil man stige forbi dem.
Spesielle TANKEFORMER ble skapt av de gamle egyptiske prester for at de mummifiserte kroppene av FARAOENE kunne beskyttes mot gravrøvere etc.
På midlere astralplan kan du besøke venner og bekjente, byer, steder, museer etc. Her forstår du alle språk ettersom all kommunikasjon foregår via telepati.
ET annet sted i boken gis det en alternativ metode som går på å huske de normale "nattlige reiser" i astralkroppen.
FORBEREDELSE
BE (og det må gjentas utallige ganger over lang tid for å virkelig prege underbivisstheten sier han) - til din underbevissthet om at du skal huske det som oppleves i astrallegemet - be om at du får gå ut av kroppen OG HUSKE ALT SOM SKJER - OM DETTE TILLATES FRA OVERSELVETS OVERSIKTSPUNKT. Gjenta bønnen mange ganger om dagen - morgen - middag - aften og natt. Og i lang tid - og øv på visualiseringen om at du går ut av kroppen.
lag evt. et mantra for å prege underbevisstheten - et mantra om at du skal ut å reise og HUSKE ALT.
FASTSETT en bestemt dag noen uker i forveien - da du skal ut Å FLY.
Når dagen kommer - ta ut telefonen - slå av lyset - vær rolig og avslappet. Hold fred i ditt indre og i forhold til andre.
legg deg rolig i din seng - mer eller mindre avkledd - kanskje et lett teppe over deg - men du skal heller ikke fryse. PUST ROLIG OG PRØV IKKE Å SOVNE. Men om du sovner skulle du allikevel huske alt om du har fått innpreget det sterkt nok i underbevisstheten.
Ligg i ro og forestill at den lette kroppen skyves ut av den vanlige. Det kan føles en lett risting e.l. Kanskje vil du føle at du faller - men det er astralkroppen som "faller" ned tilbake i den fysiske kroppen.
På samme måten som med opptrening av fysiske ferdigheter - så krever det å oppøve metafysiske evner også tålmodig trening og øvelse - igjen og igjen.
Til slutt tas med et utdrag om astralreiser fra boken TWILIGHT av Rampa.
MORE ABOUT ASTRAL TRAVEL (again…)
(noen ord er forsøkt oversatt i parantes)
Well, I have mentioned using astral travel to get to see some of the undiscovered manuscripts, etc. During the past twenty years I have had an enormous number of people write and tell me that now they can do astral travel, they can experience the reality of what I have been writing about. They tell me that after the first initial struggle they felt that they had 'broken free" and they could travel at will anywhere at any time.
Unfortunately a number of people have written to me calling me a fake, etc., and saying all manner of things, which I am sure they will regret, because they personally could not do astral travel. And I can only assume that if a person has the wrong attitude - if a person makes the wrong approach - and has doubts or fears, then it's not so easy to do astral travel. To me and to thousands and thousands more there is no problem, or rather, the only problem is how to tell others how easy it is. (It is likewise easy to swim, to ride a bike, to go on a line etc - WHEN YOU HAVE LEARNED IT - but NOT BEFORE!! R.Ø.anm.)
Let's have a look at this astral travel thing again, shall we. You want to do astral travel; first of all, do you believe in astral travel? Are you convinced that there is such a thing as astral travel, which you can do given such and - such conditions? If your answer is "No" then go no further because you will not be able to astral travel unless you are thoroughly convinced of its existence. You have to convince your sub - conscious because to my way of thinking the sub - conscious and the astral body are something like a boy holding a helium - filled balloon; as long as the boy holds on to the balloon it is quite literally attached to his body, but if the boy can be induced to let go the string then the balloon will float upwards. The astral travel condition is like that So - first of all you must believe that astral travel is possible. Secondly you must believe that you can do astral travel.
When astral travelling it is quite impossible for any entity or anything to cause you harm unless you are afraid. Now, if you think that is strange just think of this; if you sit back comfortably in a chair and you think of some imaginary ailment (sykdom), and you think of all the pain and distress that such an ailment could cause, you then think that you may have it so your heart starts to palpitate (banke) and you might feel a bit upset. Then you are sure you have something wrong with you and your heart races even more, and soon, because of your heart racing, you will get a gastric condition, you will feel bilious or some - thing else. So it's quite possible for you to make yourself definitely ill if you believe you have some illness, which is perhaps incurable. In the same way, if you try to do astral travel feeling sure that some bogey (busemann) is going to jump out and pull your tail feathers or something, then you will be afraid to do astral travel and, in that case, it is a waste of time trying. So a third condition is that you must have no fear of astral travel. Fear will definitely prevent you from getting out of the body.
Assuming, though, that you are convinced of the truth of astral travel, and assuming that you are convinced that you want to do it, and being certain that you have no fear, then really there shouldn't be any obstacle unless you want to astral travel for a bad purpose. For example and this is true - I have had men of a sort write to me telling me they wanted to astral travel so they could see girls undressing and so on. I had one man write to me and tell me that he wanted to astral travel so that he could be sure his girl was a virgin before he married her! That, I assure you, is absolutely true, and it is a good way to make sure you don't astral travel at all.
But assuming that you are able to satisfy the conditions, you believe in astral travel, you believe that you, given a bit of help, could travel easily, you have no fear and you have no intention of using the ability for anything wrong - then you should sit down somewhere where it's not too light and not too dark. It must be just neutral. Sit down so that you are completely comfortable, so comfortable that you are not aware that you are sitting down or lying down, and there are no sharp edges sticking into you. And then you definitely visualize yourself getting out of the body. Breathe regularly, make deep and rhythmic breaths, and then let your eyes (which are closed) roll up so that you are, in effect, gazing at a spot somewhere near your hairline - if you are bald you have to imagine where your hairline would be!
Your eyes, then, should be squinting to a slight extent so that their focus converges, as I have said, about the hairline. Just take things easy, there's no point in rushing things, no point at all, let things go at their own speed. Then either one of three things will happen. You might suddenly find that you have made a jerk (rykk). If you jerk then you might come back straight into the body because it means that you got out of the body and then took fright. The fright will have sent you right back in again. There is nothing to be worried about in that. You can, if you like, sigh with exasperation (sukke av ergrelse) and start all over again.
The second thing that can happen to you is that you might feel a very very slight - well, I can only say numbness (nummenhet)- which might start at the feet and spread upwards. It isn't quite a numbness, really it is indescribable unless you have actually had it happen to you. It could be numb (lammelse), it could be a slight tingling (prikking).
But, anyway, it is something different, and you have to try to ignore it. It is perfectly normal, anyway. Some people after this find that they are almost in a cataleptic state, their muscles tighten up, they will not be able to move. Well - be careful, whatever you do don't panic here - that is a very very good sign because you have your eyes shut, remember, and yet here at this stage you will find that you are able to see through your eyelids, but everything will have a golden tinge (anstrøk). And then, when you have reached that stage, you will find a swaying sensation and out you will go straight into the astral and you will see things brighter and more vivid and with a greater range of colours than you ever thought possible.
In the third condition, when you have rested you will find, possibly, a swaying. You will experience a sensation that you are going through a tunnel toward a light at the far end of the tunnel. You will be drifting upwards like a piece of thistle down on an evening breeze. Keep calm, that's all to the good because soon you will find the light is growing larger and larger, and then you will drift out of this tunnel and find yourself in a far greater light, you will find that you are actually in the astral world. The grass about will be greener, far greener than you ever thought possible. And the waters about, perhaps a lake or a river, will be so clear that you will be able to see the bottom. It's a wonderful feeling, a wonderful sensation, and if you think of going to a certain place there will be a sort of "link" and you will be at that place.
Suppose, for instance, you've got out into the astral and for a time you float a few inches above the ground - just looking about you, marvelling at the conditions, wondering what to do next. You may want to explore in the astral world where everything is brilliant, where the colours are brighter, where there is a tingling sparkle in the air. Well, do so. It certainly will revitalize you. It will build up your psychic powers enormously. It is far better to do this and have some "spiritual feeding". If you do that you will find you will have no difficulty whatever in getting into the astral on any other occasion, but if you want to rush off somewhere for some materialistic purpose, then you will find few shocks.
Suppose you want to go and see XY to see what he is doing; immediately you think of him and think of his location you get there, but you have left the brilliant surroundings and the healthy atmosphere of the astral world, instead you are back on Earth again - in the astral state, admitted - still seeing things as people see them on Earth, dull colours, dull people, muddy water, and if your friend, XY, is in a commercial mood you will find that his colours are pretty dim too, and you won't like it a bit.
My definite recommendation is that those who get into the astral world shoul tay in that world for perhaps half an hour to get accustomed to it, because then they will find it so very much easier to get into the astral on other occasions.
The big difficulty is with most people that they start off very well indeed, they start getting into the astral, and then their body creaks, they feel strange tugs and swayings, sometimes they get almost airsick because they are in such a state of nerves. Well, they get out of the body and then they panic, "Oh, what if I can't get back in again?" Immediately they have the thought - BONK! - and they are back in the body feeling, perhaps, a bit dizzy. And if you do ever get back into the body like that and you feel sick and dizzy, then make sure you lie very still and try to have a sleep, even though it be of only a few minutes, because until your astral body can get out of your physical body and realign itself and so enter correctly, you will have quite a bit of indisposition. So - no amount of aspirins will help you, all you need is to get out of your body again and back in properly. It's like getting up in the morning and finding you've got the wrong shoe on the wrong foot, you wouldn't want to go about all day like that so You change your shoes to the right feet. In the same way, get out of your body again and back in properly.
So that's all there is to it. I say that anyone who can comply with the conditions can do astral travel - anyone at all. But if you are afraid or if you are doubtful then don't waste time because you won't astral travel.
So extract from the book CANDLELIGHT from –73
Now, I am also told, 'You've got me all confused; you say the Overself is going to vary the current - well, what is the connection between the Overself and the sub - conscious?'
Let us try to get this clear for ever and a day or a bit longer; there is you who is just one - tenth conscious. You are bottom man on the ladder, or you might even be bottom woman on the ladder. Above you - you have your subconscious, and your subconscious is like the operator who controls the switchboard, etc., which is your brain. The subconscious is in touch with you through your brain - through your joint brain would perhaps be a better term - and the sub - conscious is also in touch with your Overself.
So it's like you, the ordinary poor worker, who cannot get a word with the manager, you have to go through the shop steward or the foreman first. So you sort of hang around, try to make yourself obtrusive (iøynefallende) in the hope that the shop steward or the one above you will notice you, and wondering why the (you - know - what!) you are not at work will come and see what it's all about. Then you have to get your point of view over to the shop steward (tillitsmann) or foreman, and persuade him to take up your case with the manager or whoever is above him. This is similar to conditions with the Overself and you. Before you can get through to your Overself - you have to enlist the aid of your sub - conscious, and once you can convince your sub - conscious that it's really necessary for your joint good (fellesgode), then the sub - conscious will contact the Overself and the pendulum will be varied according to the indications which you are 'perceiving'.
Incidentally, if you can get through to your Overself by way of the sub - conscious you can cure a lot of illnesses which you may have. The Overself is like the president of a company and he doesn't always know what minor ailments affect the lower departments. He knows it in times when conditions are very, very serious, but often he is in complete ignorance of some grievance, which the lower order of workers have. But if you can get your shop steward (tillitsmann) to take up the matter with the Overself, or president, or general manager, then a grievance can be settled before it becomes serious. So if you have a persistent ache here, there, or somewhere else, then keep on at George or Georgina (the name you give your subconscious), say clearly what the trouble is, what is this pain, what does it feel like, why do you have it, and will the subconscious please see that you are cured. The Overself is the unapproachable. The sub-conscious is the link between you, the one-tenth conscious, and the Overself which is all conscious.
Life And Work On The Astralkopi fra http://www.unariunwisdom.com/the-astral-world-part-iv/
The Astral World ~ Part IV
by Swami Panchadasi
Life And Work On The Astral
What I have said regarding the nature of the astral scenery must not be taken as indicating that the Astral, itself, is merely imaginary or unreal in any sense. Nor is the substance of which the scenery is composed any less real than the substance of which the material world is composed. On the material plane, substance manifests as matter; while on the astral plane it manifests in a finer form of “stuff” or material. Again, on the material plane, the material, or matter, is shaped by the physical forces of nature, or, perhaps, by the mind of man using the original material in order to build “artificial” structures or forms. On the Astral, on the other hand the astral material is not thrown into shape by physical forces, but is shaped and formed only by the thought and imaginative power of the minds of those inhabiting that plane. But these shapes, forms and structures of the astral material are not to be thought of as existing merely in the mind of the astral dwellers. They have an independent existence of their own, being composed of astral material, though shaped, formed and built up directly by the mind-power of the astral dwellers, instead of by the physical forces of nature. The astral scenery, etc., survives the passing away of the mind which built it up, and disintegrates only after the passage of considerable time, just as do the material things on the earth plane. As for the power of the imagination of man, do not be deceived for a moment – for this is one of the most efficient powers in nature, and operates strongly even on the material plane, though on the Astral its power is more easily recognized by the senses. To the dwellers on the Astral, their scenery, buildings, etc., are as solid as are those of the material plane to the dwellers thereupon.
Passing through the various sub-planes, and their divisions, on the Astral you notice a great variety of scenery, and a great difference in the character and occupations of the inhabitants. But, you notice one general characteristic underlying all of the differences, namely, the fact that all of these persons (astral dwellers) seem to be filled with an intense earnestness, and manifest a degree of concentration which gives to them an appearance of being preoccupied. This, often, to such an extent that they seem to be oblivious to our presence and passage through their midst, unless we address them directly. Again, everyone seems to be busy, even when their tasks are those of sport or play.
The key to the occupation and pursuits of the dwellers on the Astral is found in the principle that the life of the soul on the comparatively higher divisions of the Astral consists in a working out of the intellectual desires, and ordinary tendencies, tastes, likes, and aspirations which they were unable to manifest fully in earth-life. I do not mean the low sensual desires, or purely animal tastes, but rather the “ambitions” and similar forms of desires of strong inclinations. Many of these inclinations may be very creditable and praise-worthy, rather than otherwise, but they are all concerned with physical manifestations, rather than with spiritual unfoldment and evolution in the strict sense of these terms. The higher planes are those in which the spiritual forces bud and flower, and bear fruit – the Astral, even on its highest planes, is the scene of the living-out, and working-out, of earthly intellectual and similar ambitions and aspirations.
The higher the plane of the Astral world, the less are the old earth scenes in evidence, even in the shape of the dim background we saw as we progressed on our journey. As we mounted on the scale, these old earth scenes grew very dim, and where we are standing now, on the fourth sub-plane, they are practically out of sight. This particular sub-plane is not particularly elevating, but nevertheless is interesting to the student.
As we pass from scene to scene, we see the “happy hunting grounds” of the American Indians, thickly settled with these old aborigines who have been dwelling there for quite a period of time. They are busy, and happy hunting their astral buffaloes, and other game (all artificially created by their imagination, from the astral substance, and having no real existence as living, feeling animals). A little further on, we witness similar forms of the “Spirit-land” of other primitive people, in some of which the disembodied warriors fight and conquer great hosts of artificial foes, and then have great feasts according to their old customs.
Valhalla is here, as well as the other imaginary Paradises of the old races of men. But their inhabitants are dwindling in number, being caught up in the current bearing them on to reincarnation. But, note this, that while there is nothing elevating in the pursuits followed in these scenes, there is nothing degrading or lowering, from a strictly spiritual point of view. But, there is in evidence always a living-out, and wearing-out, of the old desires of this kind, to make room for higher ones – all tends toward spiritual evolution.
Raising our vibrations rapidly, and passing over many degrees of scenes of this kind, we find ourselves on a considerably higher plane. Here we see men engaged in what would be called “useful work” in earth life. But they are performing it not as labor, but rather as a joyous recreation. Observing closely, you will see that the work is all of an inventive and constructive nature. The men and women are perfecting that in which their interest was engaged while on earth life. They are improving on their work, and are filled with the joy of creation. They remind one forcibly of Kipling’s mention of the future state when: “…no one shall work for money, and no one shall work for fame; but each for the joy of the working.” On some of these sub-divisions we see the artist busily at work, turning out wonderful masterpieces; also musicians creating great compositions, of which they had vainly dreamt while in earth-life. The architect builds great structures – the inventor discovers great things. And all are filled with the joy of work, and the ecstasy of creative imagination.
But, make not the mistake, student, of regarding this as merely play, or as possibly a form of reward for well-done world work, though, of course, both of these elements play their part in the general working of the Law. The main thing to remember is that in this work on the Astral, there is an actual mental advance and progress.
Moreover, in many cases, here on these very planes of the Astral there is being built the mold from which will actually pour great inventive and creative achievements, on the material plane, in the future incarnations of these souls now doing work on this plane. The Astral is the great pattern shop of the world. Its patterns are reproduced in matter when the soul revisits the earth scenes. Many a work of art, musical composition, great piece of literature, or great invention, has been but a reproduction of an Astral pattern. This will help to explain the feeling common to all great performers of creative, imaginative or intellectual work – the strange feeling that their work is but a completion of something at which they had previously wrought – a re-discovery, as it were.
Again, in this work-play of the Astral, the soul is always at work using up old ideas, aspirations, etc., and discarding them finally. In this way real progress is made, for after all even earth-life is seen to be largely a matter of “living-out and out-living” – of mounting higher on the steps of each mistake and each failure. In the work of the Astral many old ideas are worked out and discarded: many old longings exhausted and discarded; many old ambitions manifested and then left behind on the trail. There is a certain “burning up, and burning out” of old mental material, and a place made for new and better material in the new earth life. Often, in this way, on the Astral there is accomplished as much in the direction of improvement and progress, as would be possible only in quite a number of earth-lives. Life on the Astral is very earnest and intense – the vibrations are much higher than on the material plane. Bearing this principle in mind, these Astral scenes which you are now witnessing take on a great and new meaning. You recognize them as very important schoolrooms in the great school of life. Work is being done here that can not be accomplished elsewhere. Everything has its meaning.
There is no wasted effort, or useless activity in the universe, no matter what the careless observer may say to the contrary. The Astral is no joke of the universe – it is one of its great, real workshops and laboratories of the soul. It has its distinct place in the work of spiritual unfoldment and evolution.
Higher Planes And Beyond
Raising our vibrations a little, we now enter upon the great second sub-plane of the Astral, with its seven subdivisions and its many minor divisions and regions. Almost before I tell you, you will feel the religious atmosphere pervading this region, For this is the plane upon which the religious aspirations and emotions find full power of expression. On this sub-plane are many souls who have spent some time on the other sub-planes of the Astral, doing their work there and then passing on to these scenes in order to manifest this part of their natures.
But, I wish to call your attention to the occult distinction between “spirituality” and “religion.” Spirituality is the recognition of the divine spark within the soul, and the unfoldment of the same into consciousness; while religion, in the occult sense, consists of observance of certain forms of worship, rites, ceremonies, etc., the holding to certain forms of theology, and the manifestation of what may be called the religious emotions. The religious instinct is deeply implanted in the hearts of men, and may be called the stepping-stone toward true spirituality – but it is not spirituality itself. In its higher forms, it is a beautiful thing, but in its lower ones it leads to narrowness and bigotry – but it is a necessary step on the Path, and all must mount it in order to reach higher things.
This second sub-plane of the Astral is filled with a multitude of souls each of whom is endeavoring to manifest and express his own particular shade of religious conception. It may be said to contain all the heavens that have ever been dreamed of in theology, and taught in the churches – each filled with devotees of the various creeds. Each of the great religions has its own particular region, in which its disciples gather, worship, and rejoice. In each region the religious soul finds “just what he had expected” and hoped to find on “the other shore.” Some remain content in their own place, while others growing dissatisfied drift toward some sub-region, or group, which comes nearer to their newly awakened conception of truth.
In passing rapidly through these regions, you will find that each has its own particular environment in exact accordance with the beliefs of the persons inhabiting it. Some have the appearance of a plain, old-fashioned meeting house, on an immense scale; while others resemble a gigantic cathedral, filled with gorgeous decorations and paraphernalia, and echoing with the sound of glorious litanies and other ritualistic forms of worship. Each has its officiating priests or preachers, according to its regulations. You see at a glance that the environment, scenery, buildings, decorations, etc., are built up from the astral substance by the imaginative power of the minds of those congregating at each point. All the stage-setting and properties are found fully in evidence (I say this in all seriousness, and with no attempt to be frivolous or flippant) – you may even see the golden crowns, harps, and stiff halos, in some cases, and hear the sound of “the eternal chant of praise.”
I regret to be compelled to call your attention to the regions of some lower forms of religion, in which there is a background picture of a burning hell, at which the devotees gaze with satisfaction, feeling the joy of heaven intensified by the sight of the suffering souls in hell. It is a satisfaction to tell you that the suffering souls, and their hell, are but fictitious things created by the imagination from the astral substance – a mere stage setting as it were. Dante’s Inferno has its adequate counterparts on the Astral Plane.
I ask you, particularly to gaze upon this most horrible scene before us. A large severely furnished edifice is shown, with seated congregation wearing stern, hard, cruel faces. They gaze toward the top of a smoking bottomless pit, from which rises a sort of great, endless chain, each link having a huge sharp hook upon which is impaled a doomed soul. This soul is supposed to rise to the top of the pit once in a thousand years, and as each appears it is heard to cry in mournful accents: “How long – how long?” To this agonized question, a deep stern voice is heard replying: “Forever! Forever!” I am glad to tell you that this congregation is dwindling, many evolving to higher conceptions, and practically no new recruits arriving from the earth-plane to fill the depleting ranks. In time, this congregation will disappear entirely, and the ghastly stage scenery and properties will gradually dissolve into astral dust and fade from sight forever.
All forms of religion, high and low, oriental and occidental, ancient and modern, are represented on this plane. Each has its own particular abode. It would delight the heart of a student of comparative religion to visit these scenes. There are some beautiful and inspiring scenes and regions on this plane, filled with advanced souls and beautiful characters. But, alas, there are some repulsive ones also. It is marvelous, in viewing these scenes, to realize how many forms human religion and theology has taken in its evolution. Every form of deity has its region, with its worshipers. It is interesting to visit the scenes once filled with the worshipers of the most ancient religions. Many have only a handful of worshipers remaining on this plane; while in some cases, the worshipers have entirely disappeared, and the astral scenery of the region, its temples and shrines, are crumbling away and disappearing just as have the old temples disappeared on the material plane.
On the highest of the sub-planes of the Astral we find many regions inhabited by the philosophers, scientists, meta-physicians, and higher theologians of the race – those who used their intellectual power in striving to solve the Riddle of the Universe, and to peer Behind the Veil, by the use of intellect alone. High and low are met with here. There are as many schools of philosophy and metaphysics here, as there were religious sects on the plane below. Some are pitifully weak, crude and childish in their conceptions – others have advanced so far that they seem like demi-gods of intellect. But even this is not true “spirituality,” any more than is the religious formalism and dogmas of the plane below. All has its place, however, and everything is evolving and unfolding. It is interesting to note then on this plane, and the one below, are to be found groups of disembodied souls who persist in declaring that “there is no hereafter for the soul;” “the soul perishes with the body;” etc. These deluded souls believe that they are still on the material plane, in spite of appearances, and they have built up quite a good counterfeit earth-scenery to sustain them. They sneer and sniff at all talk of life outside of the physical body, and bang their astral tables with their astral fists, to prove how solid all real things are – they believe only that which is solid and “real.” This, indeed, is the very irony of astral life.
You have noticed certain glorious forms on these regions, student, as we have passed through these scenes, and I have promised to inform you as to their character. These were those highly evolved beings, once men like ourselves, who have voluntarily returned from higher spheres to teach and instruct along the lines of religion and philosophy, combining the best of both, and leading upward toward Truth those souls who have arrived at a possible understanding of these things. It is verily true, on the Astral as well as on the earth plane, that “when the pupil is ready, the Master appears.” The Astral has many, very many of these Elder Brothers of the Race, working diligently and earnestly for the uplift of those struggling on the Path.
I may say here, that an understanding of the nature of the various regions of the Astral, and the scenes thereof, will throw light upon the fact that the reports of “the other side” given by disembodied souls at spiritualistic seances, etc., are so full of contradictions and discrepancies, no two seeming to agree. The secret is that each is telling the truth as he sees it in the Astral, without realizing the nature of what they have seen, or the fact that it is, at the best, merely one aspect among millions of others. Contrast the varying “heavens” just mentioned, and see how different the reports would be coming from some of their inhabitants. When the nature of astral phenomena is once understood, the difficulty vanishes, and each report is recognized as being an attempt to describe the Astral picture upon which the disembodied entity has gazed, believing it to be actual and real.
I wish here to tell you, student, some little about the planes higher than the Astral. These planes transcend adequate description. Enough to say, here, that each soul on the Astral, even the very lowest, finally sinks into an astral slumber when it has completed its work on that plane. Before passing on to rebirth, however, it awakens for a time upon one of the subdivisions of the next highest plane above the Astral. It may remain awake on this plane, in its appropriate subdivision, for merely a moment of time, or for many centuries even, depending upon its state of spiritual unfoldment. During this stay on these higher planes, the soul communes with the higher phase of itself – the divine fragment of Spirit – and is strengthened and invigorated thereby. In this period of communion, much dross of the nature is burnt out and dissolved into nothingness, and the higher part of the nature is nourished and encouraged.
These higher planes of Being constitute the real “heaven world” of the soul. The more highly advanced the soul, the longer does it abide between incarnations on these planes. Just as the mind is developed and enabled to express its longings and ambitions, on the Astral, so is the higher portions of the soul strengthened and developed on these higher planes. The joy, happiness and spiritual blessedness of these higher planes are beyond ordinary words. So wonderful are they, that even long after the soul has been born again on earth, there will arise within it memories of its experiences upon those higher planes, and it will sigh for a return to them, as a dove sighs for its far-off home towards which its weary wings urge its flight. Once heard, the harmony of the heaven-world is never forgotten – its memories remain to strengthen us in moments of trial and sorrow. These, then, are the real “heaven worlds” of the occult teachings – something far different from even the highest Astral planes. The reports of the mystics are based on experiences on these planes, not upon those of the Astral.
Excerpt from The Astral World
see also the books of ANTHONY BORGIA on this theme- very interessting books.
ENGELSK språklig side om astralreiser
http://galactic.no/rune/astralreiser.html
rampa mainpage